Tuba Atlantic – Filmanalyse
Tuba Atlantic er en kortfilm med drama og humor
som sjanger som ble laget i 2010 og er regissert av Hallvar Wirzø. Hallvar Wirzø leverte Tuba Atlantic inn som en eksamensfilm og etter
dette har den vunnet gull for «Student Academy Award» og har også blitt nominert
til en Oskar. Det er en film som ble god
tatt i mot av både filmskapere og publikum.
Handlingen tar plass i trønderlag kysten der en mann med navn Oskar har
fått dødsdommen. Han skal dø om seks dager. Oskar får tydelig beskjed av legen
at han ikke får være alene og dermed blir dødsengelen presentert. Hun skal
hjelpe han gjennom de fem sorgstadiene: benektelse, sinne, forhandling, depresjon
og aksept. Gjennom disse seks dagene fullfører Oskar den siste drømmen hans, å
kontakte broren sin på andre siden av jorden ved hjelp av en tuba som både
Oskar og broren har et forhold til.
Filmens miljø gir et utrykk av tristhet. Det er gråe farger som
dominerer og dermed blir hele settingen trist. Dette er et bra virkemiddel med
tanke på at handlingen har et dystert preg over seg. Også får man innblikk i
hvordan en vanlig dag er for Oskar og det livet han er komfortabel med. Det går
ut på bingo over radioen, mating og steling til gårdsdyr og spilling av tuba
når natten faller over kysten. Gjennom hele filmen er det alltid overskyet og
vind som suser. Slike elementer gjør et bra inntrykk over hvor denne mannen
befinner seg og hvilken årstid det kan være.
Karakterene består hovedsakelig av Oskar og Dødsengel som begge spiller
en stor rolle i filmen.
Oskar: Oskar er en gammel mann som har levd sitt liv i en lang rutine.
Han var en bonde ved trønderlagskysten og han hadde også et personlig hat mot
måker. I begynnelsen lærer man at tubaen hans er en betydelig gjenstand og senere
kan man koble den med broren i Amerika. De to mistet kontakt mange år tilbake og Oskar
ser ut til å savne han. Osker får tidlig i filmen beskjed om at han er dødssyk
og har kun seks dager igjen å leve.
Dødsengelen: Dødsengelen er en ung jente som er med i en bibelgruppe der
hovedoppgaven deres er at de skal hjelpe mennesker med å takle døden gjennom sorgprosessen. Man får aldri vite hva hun egentlig heter og
hun forteller veldig lite om seg selv. Når hun har hjulpet en med å takle døden
gjennom de fem sorgprosessene vil hun bli en dødsengel. I løpet av filmen
forteller hun at Oskar var hennes tredje forsøk på å bli dødsengel, de andre
overlevde. Når hun forteller dette virker hun nesten litt trist, ikke fordi de
overlevde, men fordi hun enda ikke er en dødsengel. Når hun opplever at Oskar
dør går det opp for henne hva en dødsengel er. Hun bryr seg om han og til slutt
ønsket hun nok mer at han skulle leve enn dø.
Den store konflikten i denne filmen er vinden. Den store tubaen symboliserer
broderskap for Oskar og for å gjenoppta kontakten med han er den eneste
muligheten å spille en melodi til Amerika. Men den store tubaen kan bare lage
lyd helt bort til Amerika om vinden blåser mot vest, noe som den ikke gjør. Dermed
er vinden den store konflikten i denne filmen.
Dramaturgien i filmen bygger seg opp for hver dag som går. I
begynnelsen får man en introduksjon, der publikum får vite at Oskar er dødssyk.
Deretter bygger spenningskurven seg oppover. Når dødsengelen kommer inn og
forteller om de fem sorgstadiene blir publikum nysgjerrig og fokuset på filmen
blir tydeligere. Man får se et tydelig
dramatisk sjangertrekk gjennom filmen med virkemidler som humor og dysterhet.
En ting man legger merke til gjennom filmen er Oskars store hat for
måker. På et punkt skyter han måkene mens han banner og skriker høyt ut. Når
man observerer denne scenen ser det mer ut til at han snakker til Gud og at han
er sint, sint for at han skal dø. Derfra blåser vinden den riktige veien, veien
mot Amerika og det er starten på klimakset. Klimakset er når den store tubaen
skal spilles for første gang. Løsningen er at tubaen blir spilt og når Amerika,
der hans bror hører den store tuba lyden.
Det tekniske i filmen er godt brukt og med tanken på at regissøren
leverte dette som en eksamensfilm er det eksepsjonelt. Han filmer ofte nærbilde
av skuespillerne for at følelsene skal bli tydeligere. Han veksler også mellom
å filme langt unna og noen meter unna slik man får et helt perspektiv på
omgivelsene. Noen av vinklingene han har brukt er fugleperspektiv, undervinklet,
normalperspektiv og over vinkel. Slik
klarer han å lage mange forskjellige vinkler samt klippe filmen til å bli en
god klipprytme som gjør kortfilmen til en bra film med variasjon. Som nevnt tidligere
er det et dystert preg over hele filmen noe som fungerer bra til handlingen.
Jeg tør påstå at filmens budskap er at man skal leve livet til det fuleste.
De fleste av oss vet ikke når vi skal dø slik Oskar fikk vite. Oskar fikk som
nevnt tidligere seks dager igjen å leve og han brukte dem på å kontakte broren
sin og fikk oppfylt sin drøm. De fleste vet ikke når de skal dø men denne
filmen gir et klart budskap om at man skal følge drømmer, tørre å ta sjanser og
leve hver dag som den siste.
Personlig synes jeg denne filmen hadde en god balanse av både humor og
dysterhet. Jeg synes skuespillerne persisterte bra og at handlingen hadde en
rød trå. Tubaen var et kreativt element som var nyskapende. Jeg er selv en
veldig stor tilhenger av at det er viktig å følge drømmene sine slik at man
ikke angrer og dermed traff denne filmen blinken i meg. Da jeg fant ut dette var
en eksamensfilm ble jeg overrasket for den var veldig profesjonell. Det er tydelig
at denne filmen fortjente nominasjonen til Oscar og at det er en film de fleste
bør se.
Kilder
Brukt til å finne
informasjon om regissøren
Denne
siden ble sist endret 18. apr. 2013 kl. 01:52
Udervisning fra time
Mediamøter 2 –
dramaturgi
Tuba Atlantic, 2010
